Fjerning av fremmede plantearter
Oppdragsgivere/Samarbeidspartnere:
Ragn-Sells, Eiffage, Nye Veier
I sommeren 2025 ble vi engasjert av Ragn-Sells for et oppdrag som stadig blir mer aktuelt: fjerning av fremmede plantearter.
Denne gangen ble vi involvert i et område ved Eidanger, nær jernbanen, der Eiffage planlegger etablering av et sedimentasjonsbasseng. For å sikre et positivt økologisk resultat måtte høyrisiko-arter fjernes før arbeidet kunne starte.
Den aktuelle plantearten i området var buskhyll.
Om buskhyll / rødhyll (Sambucus racemosa)
Buskhyll har vært brukt i norske hager siden 1800-tallet, men er i dag klassifisert som en fremmed art med høy risiko av Artsdatabanken. Planten kjennetegnes av lange blader, rødlige stengler og klaser med røde bær som fugler lett sprer videre – en hovedårsak til dens store spredningspotensial.
Arten etablerer seg raskt i åpne områder med gode lysforhold, og gamle frøbanker aktiveres særlig etter hogst. Den konkurrerer effektivt ut stedegne arter og hindrer foryngelse av treplanter ved å skygge dem ut. Samlet gjør dette at buskhyll regnes som en høyrisiko-art for norske økosystemer.
Arbeidet i Eidanger
Arbeidet med å fjerne buskhyll i området tok omtrent tre dager. Før oppstart gjennomførte vår landskapsarkitekt en befaring sammen med Eiffages økolog og ingeniør for å kartlegge forekomsten. Plantene var lett identifiserbare og besto hovedsakelig av eldre individer som sto i leirerik jord på en skråning.
Vi benyttet en gravemaskin med lang arm for å nå frem til vanskelig tilgjengelige partier. Maskinføreren fikk på forhånd en innføring i hvordan buskhyll skal identifiseres, og landskapsarkitekten fulgte arbeidet nøye underveis.
Metoden besto i å kutte buskens overjordiske deler før røttene ble gravd opp. Den leirerike jorden bidro til at dette gikk relativt enkelt. Landskapsarkitekten gjennomførte flere kontrollrunder for å forsikre at alle planter – inkludert rotsystem – ble fjernet.
Håndtering av plantematerialet var en viktig del av arbeidet. Feil avfallshåndtering er en vanlig kilde til videre spredning. Vi etablerte derfor to separate containere: én for ufarlig plantemateriale og hageavfall, og én for høyrisiko-planter. Alt buskhyll-materiale ble deponert som farlig avfall.
Konklusjon
Oppdraget i Eidanger var betydningsfullt både for prosjektområdet og for vårt arbeid med naturrestaurering. Fjerning av fremmede arter er et viktig tiltak for å bevare sårbare økosystemer, og vi ser et stort behov for at slike tiltak gjennomføres oftere.
Vi ønsker å bidra aktivt til identifisering og bekjempelse av fremmede arter, og til å utvikle gode løsninger for restaurering av norsk natur.
