Landøyde
En vakker, men farlig plante
Av Christel M. Østerbøe, Kundekonsulent
Ved første øyekast kan landøyde se ut som en vakker markblomst. Den står stolt med sine gule blomsterhoder og lyser opp langs veikanter, på beitemarker og i åpne enger. Men bak det pene ytre skjuler det seg en alvorlig fare for både dyr og mennesker.
Hva er landøyde?
Landøyde (Jacobaea vulgaris) er en flerårig plante i kurvplantefamilien. Den blir 30–100 cm høy og blomstrer fra juli til september.
Planten trives best på åpne, solrike steder, og sprer seg raskt via frø som vinden kan bære langt av gårde.
Giftig for dyr og mennesker
Hele planten inneholder giftstoffer som angriper leveren. Det farlige er at disse stoffene ikke forsvinner selv om planten tørkes eller lagres som silo.
Dermed kan landøyde havne i høy eller annet fôr uten at dyrene merker den bitre smaken de ellers ville unngått.
Når planten er tørket, forsvinner smaken, og det finnes ingen naturlig barriere som hindrer dyr på beite i å spise den.
Symptomer på forgiftning:
- Slapphet og dårlig matlyst
- Gule slimhinner
- Vekttap
- I alvorlige tilfeller: død
Veterinærinstituttet har dokumentert forgiftning hos hest, ku, sau, geit, gris og fjørfe. Giftstoffene kan også gå over i melk og honning, og dermed være en mulig helserisiko for mennesker.
Hvorfor fjerne landøyde i beiteområder?
I beiteområder kan én enkelt plante raskt bli til mange. Når landøyde får satt frø, sprer de seg lett med vinden og kan slå rot langt unna.
Fjerning er viktig fordi det:
- Beskytter dyrene mot forgiftning
- Stopper spredning før frøene modne
- Sikrer mattrygghet ved å hindre at giftstoffene havner i melk, honning eller kjøtt
Historisk forgiftning: Sirasyken
Landøyde har vært kjent som en dyrefare i Norge i over hundre år.
Et av de mest kjente tilfellene er “Sirasyken”, som fikk sitt navn fra øya Utsira.
På begynnelsen av 1900-tallet ble flere kyr syke og døde etter å ha spist høy som inneholdt landøyde. Dyrene fikk symptomer som slapphet, gulsott og avmagring. Sykdommen ble sporet tilbake til giftstoffene i planten, og hendelsen førte til økt oppmerksomhet rundt behovet for å fjerne landøyde fra beite og fôr.
Vi vil ikke utrydde planten helt
Selv om landøyde er farlig i beiteområder, har den en plass i økosystemet. Den er vertsplante for larven til Karminspinneren (Tyria jacobaeae), en rødlistet sommerfuglart i Norge.
Larven lever nesten utelukkende på landøyde og bidrar til å holde bestanden nede naturlig.
Målet er derfor ikke å utrydde planten helt, men å fjerne den der den utgjør en fare for beitedyr og matproduksjon, samtidig som vi lar den være i områder der den kan spille sin naturlige rolle.
Skånsom og effektiv fjerning
Vi i GHL Hage & Landskap velger alltid manuell fjerning der det er mulig.
Slik gjør vi det:
- Leter opp plantene før de setter frø
- Fjerner hele planten med roten
- Bruker hansker for å beskytte huden
- Leverer plantene som restavfall, slik at frøene ikke spres videre
Denne metoden bevarer annet planteliv, unngår kjemikalier i jorda og reduserer risikoen for gjenvekst.
Vi kan hjelpe deg med:
- Kartlegging av landøyde-bestanden
- Skånsom, manuell fjerning uten kjemikalier
- Rådgivning for forebygging
Ta kontakt for en uforpliktende vurdering av ditt område og bidra til å sikre trygge beiteområder og et sunt biologisk mangfold!
Referanser:
Aksel Bernhoft (2025), Hentet 13. august 2025 fra Veterinærinstituttet – Landøyde: En økende trussel for dyrehelse og mattrygghet
Statsforvalteren (2023), Hentet 13. august 2025 fra Statsforvalteren Vestland – Fjern landøyda
Erling Fløistad (2021), Hentet 13. august 2025 fra NIBIO – Landøyda – et problem som faller utenfor regelverket
Landøyde i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 13. august 2025 fra Store norske leksikon – Landøyde
